SeksuELLE: Hvordan påvirker syklusen sexlivet vårt?

Velkommen til vår faste spalte, SeksuELLE! Her vil vi, sammen med en dyktig sexolog, utforske det spennende og viktige temaet: seksualitet. Er det noe du lurer på eller vil vite mer om rundt sex- og samliv, seksualitet og seksuell helse? Vel, da er du hjertelig velkommen til å sende inn spørsmål til oss (helt anonymt), så lar vi ekspertene svare.

Ukens sexolog er sexologisk rådgiver, Gunhild Næss. Tidligere har vi spurt henne om sex- og samliv etter alvorlig sykdom, digitalt utroskap og forskjellen på sex og seksualitet. I forrige spalte spurte vi en sexolog fra Sex og Samfunn om hva man kan gjøre dersom partneren kjøper sex.

I ukens spalte skal sexologen fortelle oss litt om kvinners syklus, og hvordan den påvirker sexlivet.

Litt om syklusen

Veldig enkelt forklart kan man tenke seg menstruasjonssyklusen som en klokke, på 28 dager. Syklusen varer altså fra første dag i menstruasjonen til neste menstruasjon. Det er ikke uvanlig med litt færre eller flere dager i syklus heller.

Menstruasjonssyklusen styres av hormoner i hjernen og i eggstokkene og er et tegn på at vi er friske og fruktbare.

Evolusjonsmessig, er vi laget for å bringe slekten videre. Kvinner er født med alle eggene hun får her i livet. I puberteten har hun som regel mellom 300 000- 500 000 egg igjen. Alle ligger de «klare» i eggstokkene. Fra puberteten av løsner ett egg hver måned i håp om å bli befruktet av sædceller. Dersom det ikke blir befruktet ved eggløsningen, vil livmoren kvitte seg med egget og livmorslimhinnen. Dette gjøres ved å blø det ut. Kroppen kvitter seg med det den ikke trenger. Deretter vil livmoren begynne å gjøre seg klar til neste eggløsning, i håp om at neste egg blir befruktet.

Skulle du derimot bli befruktet en måned, vil mensen opphøre gjennom hele svangerskapet. Rett og slett fordi du ikke da har noe du må kvitte deg med.

Litt om biokjemien bak syklusen og hvordan dette kan påvirker seksualiteten vår

Som nevnt over, styres menstruasjonssyklusen av diverse hormoner. Hormon betyr «å sette i bevegelse» og er en samlebetegnelse på kjemiske substanser som regulerer prosesser i kroppen, for eksempel menstruasjonssyklusen.

Hormonene som er styrende i syklusen er østrogen, follikkelstimulerende hormon (FSH), luteiniserende hormon (LH) og progesteron.

Biologisk og evolusjonært sett gir det mening at den seksuelle mottageligheten er høyest i dagene omkring eggløsningen. Dette understøttes også i flere studier.

I disse studiene har man også sett at lyststigningen korrelerer med en stigning i blodets totalinnhold av testosteron i dagene før og under eggløsningen. For ja, kvinner produserer også testosteron!

Den seksuelle driften styres derimot ikke ene og alene av hormonelle svingninger i kroppen gjennom syklusen, selv om menstruasjonssyklusen er et hormonelt orkester. Biologiske, psykologiske og relasjonelle faktorer har stor innvirkning på hvordan kvinnens seksualitet er fra dag til dag.

Forvaltningen av seksualiteten, altså måten man er seksuelt aktiv på, er også forbundet med lystpregede opplevelser når man har overskudd og føler velvære.

I nevnte studier, så man også at den seksuelle aktiviteten og lysten steg mer hos kvinner uten partner enn kvinner med partner, noe som kanskje henger sammen med at psykososiale faktorer spiller inn for disse.

Det kan også tenkes at det fremdeles i dag florer kulturelle tanker om menstruerende kvinner som «urene», og at dette kan gjøre det vanskelig å være seksuelt aktiv under den blødende uka.

Folikkelfasen, uke 1 og 2:

Den første uka i syklusen starter uansett med at man blør ut slimhinnen fra forrige syklus, mens kroppen forbereder seg på å sende signaler til neste egg som snart skal ut på vandring i håp om befruktning.

Det kan tenkes at disse blodige dagene preges av lettere menssmerter, jevnlig bytting av bind og tamponger og derfor ikke nødvendigvis voldsomt behov for seksuell aktivitet. Om man føler seg litt slakk, sliten og andpusten er ikke det uvanlig heller, man blør jo.

Brystene kan føles ømme, magen og nedre rygg verkende og humøret lettere grettent. Ikke den beste forutsetning for deilig og nytende sex. Samtidig er det ingenting i veien om det er nettopp dette man ønsker.

Folikkelfasen, domineres av østrogen som er det arketypiske kvinnelige kjønnshormonet som fremmer alle aspekter av seksualitet i kvinnekropper.

Som nevnt over, kan man da se det som naturlig at økt mengde østrogen etter menstruasjonen frem mot eggløsningen, kan bidra med å øke sexlysten.

Østrogenet holder også skjeden fuktig og tykk, slik at samleie skal føles behagelig.

Det er kun rundt eggløsningen at kvinnen er fruktbar. I resten av syklusen er hun ikke fertil. MEN, ha i bakhodet at sædceller kan leve opp til én uke inni kvinnens livmor. Så ubeskyttet sex i dagene rundt eggløsningen (som man ikke alltid vet helt når skjer) kan resultere i befruktning.

Lutealfasen, uke 3 og 4:

I den andre fasen av syklusen, den såkalte lutealfasen, er det hormonet progesteron som dominerer. Progesteronets oppgave i syklusen er blant annet å forberede livmoren på å ta imot et befruktet egg. Etter hvert som progesteoronnivået stiger, kan det hemme den seksuelle lysten litt. Det fungerer nemlig litt som et antiafrodisiakum.

Det er ikke så mye som skjer inni kroppen den siste uka før mensen. Men mange kan kjenne på mildere former av «PMS» symptomer rett før menstruasjonen starter. De færreste har alvorlige PMS plager.

Irritabilitet, humørsvingninger, uro, ømme bryster, vektøkning, kviseutbrudd, oppblåst mage, mage- og ryggsmerter, appetittforandringer, trang til visse mattyper, tilbaketrekning fra sosiale aktiviteter oa. kan være vanlige symptomer i noen grader.

Hva som angår seksualiteten i disse ukene er, som i hele syklusen, svært individuelt. Men det er ikke uvanlig at ubehagelige symptomer kan redusere lysten til å være seksuelt aktiv.

Litt om prevensjonsmidler

Vi deler prevensjonsmidler grovt inn i tre typer. Kombinasjonspreparater, gestagenpreparater og hormonfri prevensjon.

Diverse p-piller, p-ring og p-plaster kommer som kombinasjonspreparater. I disse finnes både gestagen og østrogen. Gestagen er en syntetisk fremstilt variasjon av det naturlige progesteronet. Dette er de eneste preparatene hvor man kan hoppe over mensen. De gir bedre blødningskontroll, mindre blødning ved menstruasjon og en forbedring av huden. Eneste ulempen er letter økt risiko for blodpropp.

På denne måten kan man selv bestemme når eller om man ønsker menstruasjon.

P-stav, hormonspiral, p-sprøyte og minipille kommer som gestagenpreparater. Disse kan komme med mellomblødninger, uregelmessig menstruasjon, man kan ikke hoppe over mensen og kan gi mer uren hud.

Hormonfrie prevensjon er kondomer og kobberspiral. Kondomet kommer med få bivirkninger. Noen kan derimot oppleve økt blødningsmengde og menssmerter ved kobberspiral.

Prevensjonsmidler finnes i all hovedsak til kvinner. Årsaken er svært enkel: kvinner har en fysiologisk tilstand/ tid hvor de ikke er fertile. Altså, det er normalt å ikke være fertil i tiden rundt eggløsning, og det er dette mange av prevensjonsmidlene er laget for, nemlig å lure kroppen til å tro at den er gravid. Er man gravid, så får man ikke eggløsning eller menstruasjon.

Menn har ikke denne fysiologiske tilstanden, de er alltid fertile. Men menn kan bruke kondom eller sterilisere seg.

Alle legemidler som skal gi en virkning, kommer også med noen bivirkninger. Det samme gjelder prevensjonsmidler. Det er vanlig å prøve forskjellige preparater, frem til man finner en man kan leve med. Prevensjonsmidler skal alltid gi økt livskvalitet!

Alle bivirkninger er størst i starten. Hold ut i 6 måneder før du prøver noe nytt. Snakke med legen din.

Tanker og frykt for uønsket graviditet og plager gjennom syklus kan avhjelpes ved bruk av prevensjon. Risiko for seksuelt overførbare infeksjoner kan reduseres med bruk av kondom. Jeg anser bruk av prevensjon som nyttig, i en seksuell setting, hvor slike tanker kan redusere lysten og ønske om seksuell aktivitet.