Ellas oppgjør fortsetter

Musiker, skuespiller, forfatter og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen (24) vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav og kultur. En kultur som handler om langt mer enn kofte og joik. – Det er også en hard kamp om å bevare våre livssyn og verdier, mener Ella Marie.

Les hele intervjuet på samisk her.

Jeg sitter inn i varmen på på Kaffe Lykke og venter på dagens samtalepartner, Ella Marie Hætta Isaksen. Ute har det begynt å snø, gradestokken synker, men jeg har en følelse av at Ella Marie har vært ute på langt kaldere vinterdager enn dette før. Ella Marie er nemlig oppvokst i Tana, som er et lite tettsted øst i Finnmark med rett under 3000 innbyggere. Ella Marie ble kanskje først og fremst kjent som frontfigur i det samiske bandet ISÁK. Denne dama begynner å få mange bunnsolide bein å stå på, men den samiske identiteten hennes er grunnpilaren.

– Jeg kommer fra en familie med sterke samiske røtter. Det føles som om denne samiske stoltheten jeg bærer med meg er medfødt. Stoltheten, i kombinasjon med noen av personlighetstrekkene mine, gjør at jeg alltid er i kampmodus. Jeg har alltid hatt et behov for å uttrykke meg eller stå opp imot det jeg synes er urettferdig, sier Ella Marie.

– Den tradisjonelle samiske levemåten er viktig for meg, og noe jeg brenner for å bevare.

Samisk og engelsk

– På ungdomsskolen og videregående begynte jeg å skrive både tekster og musikk, noe som ble en slags terapi. I begynnelsen handlet tekstene bare om kjærlighet, og jeg skrev kun på engelsk. Men så hadde jeg en aha-opplevelse der jeg skjønte at det å kunne kombinere språk er helt fantastisk, sier Ella Marie.

– Alt vi i ISÁK formidler er enten på engelsk eller samisk; jeg har aldri skrevet på norsk fordi jeg ikke har et poetisk forhold til det norske språket. Jeg føler nok fortsatt en slags vemmelse mot norsk fordi det har vært det språket som har forsøkt å sluke mitt språk. Men engelsk er pop-språket og samisk er hjertespråket, så det har vært morsomt å kombinere de to, sier Ella Marie.

– Samisk er et veldig lyrisk språk, som har et stort ordforråd, men det er også stor variasjon når det gjelder hva man har mange ord for. Det er mange ord for naturfenomener og snøforhold og vær, så sånn sett er det utallige muligheter for å lage metaforer for det indre følelseslivet. Men adjektiver er det ikke så mange av; det samiske språket er ikke kjent for å beskrive mye følelser eller bruke klisjeer, sier Ella Marie.

En joik for landet

Ella Marie vant samiske Melodi Grand Prix i 2016 og startet bandet ISÁK i 2017, men hun slo for alvor igjennom i hele Norge da hun som 20-åring framførte joiken for bygda Máze på Stjernekamp i 2018. Dommerne uttalte at de aldri hadde sett noe lignende før, og de beskrev opptredenen som den råeste på TV noensinne. Da Norge ble kristent, ble joik fordømt som djevelens verk, og for mange samer er joiken den dag i dag fortsatt forbundet med skam. En joik kan være ord, men primært så er det joikestavelser, og de velger joikeren selv, sier Ella Marie.

– Lydene er helt valgfrie, og man velger ut ifra hva man føler. Det er melodien du former, og kraften og toneleiet du legger i det, som skal uttrykke det du joiker, sier hun.

– Det var i dagene som ledet opp til den 8. runden i Stjernekamp, der jeg skulle framføre en joik, at noe inne i meg fortalte meg at jeg måtte bytte joik. Jeg fikk en følelse av at jeg ikke kunne joike noe annet enn den om bygda Máze, sier Ella Marie.

– Joiken er for mange spirituell, og mine største åndelige opplevelser har vært gjennom joik, kanskje aller størst var det på scenen under Stjernekamp. I samisk kultur og i samisk åndelighet sier man at man kan få beskjeder, og i ettertid er jeg er sikker på at det var akkurat det jeg fikk, sier hun. – Joik er den musikkformen som er mitt hjerte nærmest, så dette var en veldig viktig opptreden for meg, og den endte opp med å bety veldig mye for veldig mange.

Ellos Eatnu – La elva leve

Det siste virkelig store spranget for Ella Marie har vært inn i rollen som skuespiller.

– Vi var på kick-off for Tromsø Internasjonale Filmfestival, hvor klipp fra den nye filmen vår, Ellos Eatnu – La elva leve, skulle vises. Jeg hadde tatt med meg to kusiner, og etter visningen av filmen fortalte de at de husket at jeg pleide å bli så fornærmet da jeg var mindre hvis folk spurte om jeg skulle bli artist. For det var jo skuespiller jeg skulle bli, og man kunne jo ikke blande de to tingene, ler hun. Men akkurat det skulle vise seg at ikke var tilfellet for Ella Marie.

– Jeg har spilt teater på samisk siden jeg var 6 år gammel. Gjengen i klassen min på skolen fant kjærligheten for teater sammen, og vi ble et profesjonelt ensemble som satset skikkelig fra vi var veldig små. Det var allerede da jeg fant min store kjærlighet for scenen og scenelyset, sier hun. Og selv om det var musikken som «tok» henne først, så har jo ting en tendens til å falle på plass, i den rekkefølgen de skal.

En drøm i oppfyllelse

Det er Ole Giæver som har skrevet manuset, og som også har regi på filmen Ellos Eatnu – La elva leve, og han satt og skrev manuset til denne filmideen mens Stjernekamp pågikk.

– Jeg joiket jo Máze, som handler om den bygda som ble truet med å bli lagt under vann under Alta-Kautokeinoopprøret, og som også er en del av hovedtematikken i Ellos Eatnu – La elva leve. Ole begynte å skrive dette manuset med meg i tankene, og tok etter hvert kontakt, sier Ella Marie.

– Jeg hadde egentlig lagt skuespillerdrømmen litt på hylla. Jeg har en så enorm respekt for skuespillerfaget, så jeg gikk inn i dette med stor ærefrykt, sier hun.

– Ikke bare for faget og for meg selv, men også for historien vi skal fortelle – som handler om en samisk kvinne som har mistet sin samiske identitet i en tid hvor det å være samisk var veldig skambelagt. Filmen forteller også historien om hvordan Alta-Kautokeino-saken gikk inn på enkeltmennesker.

– Å skulle gå inn i denne rollen ... Det var så stort og så skummelt, men det var også en så takknemlig gave, fordi alle hendelsene i filmen snakker til meg, snakker til følelsene mine, snakker til alt jeg kjemper for. Jeg trengte ikke å ha gjort dette før for å kunne forstå rollen min, sier Ella Marie.

Ellas opprør fortsetter

Det er ikke hver dag man møter unge kvinner med en slik kraft og kampvilje som den Ella Marie har. Hun står opp for sitt folk og sin kultur på en måte som er beundringsverdig. Livet som aktivist fortsetter, og nå engasjerer hun seg sterkt i Repparfjord-saken. Hun har skrevet en bok, Derfor må du vite at jeg er same, og boka er en direkte konsekvens av at hun opplever at mange ikke kan så mye om samisk kultur eller om hva det vil si å være same i dag. Hun driver podkasten Gozuid alde, og fortsetter karrieren som musiker og skuespiller.

– Samisk kultur er så veldig mye mer enn bare kofta og joiken; det er også en hard kamp om å bevare våre livssyn og verdier. Drømmen min videre er å fortsette å uttrykke meg på den måten som faller meg naturlig, jeg håper jeg er så heldig at jeg får fortsette akkurat som jeg gjør, sier Ella Marie.

ALTA-KONFLIKTEN

Alta-konflikten var en politisk strid på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet vedrørende utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark. Første fase av konflikten kom i forbindelse med NVEs forslag om å legge deler av bygda Máze med dens kirke under vann. Dette var kontroversielt blant annet fordi området ble brukt som beiteområde for reindriftsamers dyr. Konsesjonssøknaden, som ble levert i 1974, var derimot sterkt redusert, og omfattet ikke neddemming av Máze. Folkeaksjonen mot utbygging

av Alta-Kautokeinovassdraget hadde 85–100 lokallag og 20 000 medlemmer. I januar 1981 var 800 demonstranter samlet i Stilla, der kraftutbyggingen skulle starte. I en politiaksjon ble demonstrantene fjernet 14. januar 1981. 532 av dem ble arrestert. 800 ble bøtelagt. Altakraftverket ble satt i drift i 1987.

REPPARFJORDSAKEN

Repparfjorden er en fjord i Hammerfest kommune i Troms og Finnmark. Selskapet Nussir fikk gruvetillatelse for noen år siden til å starte finansiering og bygging av gruven i Repparfjorden i 2022. En av de viktigste konsekvensene er miljøskader, hvor gruvedriftsselskapene skal dumpe avfallet i havet. Gruveavfallet kommer til å inneholde opptil fire ganger mer kobber enn grensen for hva som er kategorisert som svært dårlig for miljøet. Samene har sagt tydelig fra at de ikke vil ha gruvedrift i områdene sine, og gruvebedriftene har ikke klart å sikre samtykke fra samene. I tillegg til at samene ikke ønsker gruvedriften vil det også påvirke levebrødet deres. Mange av samene som bor i Repparfjorden, er reindriftssamer og gruvedrift har konsekvenser for reinsdyr.