Kvinnehelse er folkehelse: Hvorfor har det vært forsket mindre på kvinner enn menn?  

«Kvinners symptomer har historisk sett ofte blitt psykologisert», sier professor Malin Eberhard-Gran, spesialist i samfunnsmedisin. Hvorfor er det sånn at kvinners helse historisk sett har blitt nedprioritert i forskningsmiljøer? Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning jobber intensivt for å endre på denne tendensen, og det spås en lysere fremtid. For … «kvinner er mer enn bare et underliv», tross alt!

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning utvikler og øker kunnskap om kvinners helse gjennom forskning, fagutvikling og formidling med særlig fokus på temaer som inkluderer: Sykdommer og tilstander som primært rammer kvinner, lidelser med ulikt forløp hos kvinner og menn, svangerskap med fokus på livsstilssykdommer, innvandrerkvinners reproduktive helse, psykisk helse relatert til reproduksjon og sammensatte helsetilstander hos kvinner. Senteret arrangerer kurs og seminarer, og formidler ny forskning og kunnskap til helse- og omsorgspersonell, myndigheter og «folk flest». 

Vi har tatt en prat med professor Malin Eberhard-Gran, spesialist i samfunnsmedisin, om hvilke type arbeid senteret gjør, hvorfor det har vært forsket mindre på kvinner enn på menn og hva vi kan forvente oss av kvinnehelseforskning i fremtiden.

Malin Eberhard-Gran

Malin Eberhard-Gran er professor i klinisk medisin og spesialist i samfunnsmedisin, med over 15 års erfaring innen forskning. Hun har hatt en sentral rolle i flere store befolkningsstudier om svangerskapsrelatert helse, blant annet ved Folkehelseinstituttet og Akershus universitetssykehus. I dag er hun tilknyttet Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved Oslo universitetssykehus, der hun fortsetter arbeidet med å styrke kunnskapen om kvinners helse.

Hva er hovedfokuset i arbeidet, og hvilken betydning har det for kvinner i Norge og internasjonalt? 

– Vårt hovedfokus er å fremskaffe ny kunnskap om kvinners helse, og vi prøver å ta fatt i problemstillinger som er relevante i tiden. Flere av våre prosjekter har bidratt til mer åpenhet og oppmerksomhet. Et eksempel er Vulva-prosjektet, som har bidratt til bedre behandling – blant annet lysbehandling – for kvinner med lichen planus, en kronisk og svært smertefull lidelse i underlivet. Prosjektet har også ført til bedre tilgjengelighet og mer åpenhet rundt smerter og sykdom i underlivet. Et annet eksempel er et prosjekt som handler om å forebygge forløsningsskader. I en helt ny studie viser man hvordan man gjennom å gjøre et klipp i skjedeåpningen kan minske risikoen for skader i lukkemuskelen i endetarmen. Min egen forskning har bidratt til å avlive myter om svangerskapsrelatert psykisk helse. Tidligere ble ofte alvorlig svangerskapskvalme oppfattet som et rent psykisk fenomen og fortolket som at kvinnen egentlig ikke ønsket barnet. Resultater fra vår forskning har imidlertid vist at det hovedsakelig er motsatt – at det tærer på psyken å spy i månedsvis. Vi har også gjort et tilsvarende prosjekt hva gjelder bekkenløsning. Å avlive myter er en hjertesak for oss, og det kommer vi til å fortsette med.

Les også: Hva er egentlig perimenopause? 

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning har eksistert siden 2006. I løpet av de snart 20 årene dere har eksistert, hvordan har fokuset deres endret seg? Er det områder av arbeidet og forskningen deres som vokser mer enn andre?

– Ved oppstart hadde senteret kun fire ansatte, og i dag er det rundt 25. I starten var det hovedsakelig forskning på svangerskap og reproduksjon. Men kvinner er mer enn bare et underliv. I dag har vi en betydelig bredere profil og har også flere ansatte med ulik fagbakgrunn. Vi forsker også på benskjørhet, eldre kvinners helse og mental helse.

– Vi har fått mer fokus på kjønnsforskjeller i helse. Noen sykdommer rammer bare kvinner – for eksempel komplikasjoner knyttet til svangerskap, lichen planus, adenomyose og endometriose. Noen sykdommer kan gi andre symptomer hos kvinner enn menn. Et eksempel på det siste er hjerteinfarkt, der kvinner oftere har mer diffuse symptomer enn hva menn har. En del sykdommer rammer kvinner og menn i ulik grad som for eksempel migrene, immunsykdommer og depresjon. Noen naturlige tilstander, som overgangsalder, gir ulike plager hos menn og kvinner.

Les også: Har sex blitt en arena for prestasjon og posering?

Både kvinners biologi, etiske avveininger og prestisje er årsaker til at kvinneforskningen ikke har blitt prioritert så langt.

– Vi har også opprettet en referanse-gruppe med medlemmer fra alle helseregioner i Norge, slik at det nasjonale perspektivet er bedre ivaretatt. Fra å ha vært et lite, anonymt senter i en krok på Rikshospitalet, har vi de siste to årene fått økt oppmerksomhet.

Er det hold i det at det har vært forsket lite på kvinners helse? I så fall, hva tror du er grunnen til det?

– Ja, det vil jeg si. Det er det flere grunner til. Både kvinners biologi, etiske avveininger og prestisje er årsaker til at kvinneforskningen ikke har blitt prioritert så langt. Historisk har man vært engstelig for å inkludere kvinner som er eller kan bli gravide i kliniske studier, fordi man er redd for at det skal påvirke fosteret/barnet negativt, om man skulle bli gravid underveis i studien. Skrekkeksempelet er Thalidomid-katastrofen på 60-tallet. Etter denne katastrofen har man ekskludert kvinner i fertil alder fra studier som tester ut legemidler. 

Tendensen er at menns smerter blir sett på som fysiske, mens kvinners som psykologiske.

Et annet problem i legemiddelstudier er at kvinner har mer hormonelle svingninger som kan påvirke effekten av legemidler. Det er også et økonomisk aspekt. Hvis man skal gjøre separate analyser av kvinner og menn, må man inkludere mange flere, og det blir dermed dyrere. En rekke sykdommer rammer kvinner og menn i ulik grad. Eksempler er migrene, muskelskjelettsykdommer, stoffskiftesykdommer, angst og depresjon. Flere av disse sykdommene kan ha sammensatte årsaksmekanismer og diffuse symptomer, og blir nok derfor ikke ansett som like spennende å forske på. Disse sykdommene har også lav status i sykdoms-hierarkiet. Kvinners symptomer har historisk sett ofte blitt psykologisert. Tendensen er at menns smerter blir sett på som fysiske, mens kvinners som psykologiske. Vi vet for eksempel at kvinner med kroniske smerteplager sjeldnere får adekvat smertebehandling og oftere blir satt på antidepressiva for sine smerteplager enn menn.

Fremtiden for kvinnehelse ser lysere ut enn tidligere.

Hva kan vi alle gjøre for å bidra til deres arbeid?

– At modige kvinner, pasientorganisasjoner og media i økende grad har begynt å sette søkelyset på kvinners helse er utrolig viktig. Det må vi bare fortsette med. Kvinners helse er viktig for mer enn kvinnene selv. Å ikke prioritere kvinnehelse-forskning går utover hele samfunnet. Kvinnehelse er folkehelse. Forhåpentlig fører økt oppmerksomhet og synlighet etter hvert til mer penger og dermed mer forskning på kvinnehelse. Det er enda mye igjen å forske på.

Derfor bør du logge syklusen din!

De fire fasene i menstruasjonssyklusen gir deg tegn som gjør at du kan bedre helsen din.

Hvordan ser fremtiden ut for kvinners helse? Hva er ditt drømmescenario?

– Fremtiden for kvinnehelse ser lysere ut enn tidligere. Det forskes noe mer på kvinners helse i dag, men forskning tar tid. Det er noe som har med forskningens natur å gjøre. Forskningsrådet økte bevilgningen av øremerkede midler til kvinners helse i fjor, fra 20 millioner til 60 millioner. Dette er bra, men betyr i praksis kun at seks prosjekter fikk midler, sammenlignet med to-tre tidligere. Vi trenger enda mer. Det er imidlertid flere positive tegn på økt oppmerksomhet på kvinners helse. 

Ett eksempel er at det i 2020 ble etablert et Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner i Bergen. Det er også relativt nylig etablert en Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) i Trondheim. Det blir nå også snart opprettet et Nasjonalt kompetansesenter for endometriose og adenomyose.

– Drømmescenarioet er å kunne få laget en kunnskapsportal som dekker kvinners i helse i et livsløp. Ved hjelp av denne portalen vil vi kunne øke befolkningens helsekompetanse. Dette trenger Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning penger for å kunne gjennomføre

Les også: Alt du trenger å vite om prevensjon.